Nattens blogg
Siden sist blogg var så utrolig populær så var det nesten en nødvendighet å lage en ny så raskt:-pI natt var jeg ute og gikk meg en tur. Det var en veldig god tur ca kl 3-4am. (siden det er slik vi tydeligvis skriver tiden for tida) Det er noe meget magisk med å gå ute da. Når alle sover så bekymringsløst i sine senger. Såver for å være klare for en ny dag på jobb. Men ikke denne karen. Jeg jobber skjeldent (helg og et par dager til i gjennomsnitt. og da er det bare kveldvakter.) så jeg har snudd døgnet til en ganske så behagelig døgnrytme. På en måte slik jeg trives best.
Nå har jeg skrevet før hvor mye jeg liker å gå ute i natten alene. Å det står jeg enda fast på. Er utrolig gøy, for man får nesten følelsen av at man har hele verden for seg selv. Noe som egentlig er en ganske ensom tanke. Men det blir liksom i en posetiv og avslappet setting.
Turen idag gikk til Austrått IL sine hovedkvarter. Der jeg la meg ned midt på fotballbanen og så på stjernene. Det er så avslappene å ligge rolig i det våte gresset og se opp på det uendelige. Man venter at noe stort skal skje der man ligger. Men det skjer ikke og det er slik det skal være. Noen lette skyer glir sakte forbi der jeg prøver å finne opp egne stjernebilder. Noe som ikke gikk så bra siden alle stjernekombinasjoner endte opp med å bli det jeg vil kalle stjernebildet "moderskipet"
Jeg hadde ikke noe musikk, bare mine egne tanker å underholde meg med. Noe som ofte er nok i disse travle tider. (ja, travle)
En annen ting som virkelig ga meg en rar følelse var tanken på at jeg lå med ryggen til jorden å at den roterer med en fart på 23 000km/t (eller noe slikt) Å at gravitasjonene hindret meg i å bli kastet ut i rommet. Tanken ga meg faktisk det samme suget som man får i en vilter karusell. Ganske så spennende. Nå skal det sies at det kanksje er verdens raskeste men også seineste karusell. Men gøy var det å ligge der.
Måtte selvsagt ha med noen bilder i bloggen. Siden det alltid gjør en blogg mer "lesbar".
Takk for besøket og velkommen igjen.
7 Comments:
Ja priming er ganske gøy. En helt spesiell følelse. Man farer rundt i sitt eget sinn.
Kjenner igjen det å stirre tomt ut i lufta. Det ser kanskje ikke helt smart ut, men det er ikke så farlig.
Å det med at følelsene går igjennom kroppen uten at ord blir til, man kjenner bare et behag/ubehag av en abnormal orden og du vet dette er rart men også på en annen måte godt.
Jeg har ikke hatt ett så selvberoligene øyeblikk på lenge. Jeg burde kanskje ta et kurs hos deg.
Carpe Noctem Bjørn, Carpe Noctem...
indeed ;-)
Den siste var forsåvidt fra Geir Olav.. Så vet vi det :D
eg så hadde håpt på ei fine søde jenta som va litt betatt itte å ha lest bloggen skreiv den kommentaren. Skjelden eg har så skivebom. men kjekt at du leste bloggen. Å viss du trykke other så kan du jo kommentera som Geir Olav neste gang. Sleppe eg å bli så "over excited" :-P
Det var antageligvis hele poenget mitt:P Men fant ut at jeg ikke burde gi deg så høye forhåpninger :P Men kjekt at du tror sånn om meg ;)
Legg inn en kommentar
<< Home