Edward "bjørn" Scissorhands

Vell som dere kanskje har gjettet ut av titelen så har jeg nettopp sett Edward Scissorhand. Eller Edvard saksehand. Jeg hadde ikke sett den filmen siden jeg var liten. Og da snakker jeg 7-10år. Jeg husket den som en heller "fæl" film. Jeg husket at jeg var redd.

Nå viser det seg at husken kan ta feil. Jeg var aldri redd. Jeg var så liten da at jeg ikke kunne kjenne at det ikke var redsel men tristhet og medfølelse jeg kjente. For jeg ble like "redd" om ikke mer denne gangen. Jeg satt der nærmest med gråten i halsen i noen deler av filmen. Det er nok ikke fordi filmen i seg selv er så trist men mine assosiasjoner til den er heller triste.

For den filmen handlet om Bjørn som 12år. Eller 15. Uansett, jeg var også ikke helt med i samfunnet på den tiden. Jeg var litt innesluttet. Jeg kunne ikke snakke til en jente uten at jeg svettet som en fontene og stammet som et stavingsmesterskap. Men jeg vil selv si at jeg var snill. Er det låv å si selv at en er snill? Eller bør du ha noens godkjenning?

Kanskje derfor jeg liker slike kjærlighetshistorier som Edward saksehand og den novella for noen blogger siden. For det var slik min hjerne fungerte når jeg var liten. Det var slik jeg ville at det skulle være. At en vakker jente skulle like meg for den sjenerte lille gutten jeg var.

En av grunnene til at det blir laget slike filmer med slike kjærlikhetshistorier er nok fordi at mange av de som lager filmene også var litt geek som barn. Hadde ikke så mye kontakt med det motsatte kjønn.

Dette ble en veldig følelsesblogg. Så for å redde inn en falsk macho identitet så må jeg bare si at jeg liker boxing, bryting, slossefilmer og lettkledde damer:P

Ble en del blogger etter hverandre. Men så kan dere lese litt i det minste. Enjoy

posted by Bjørn Gjersvik @ 7:49 p.m.