En blogg om....eh....kjærlighet

Når jeg tenker på kjærlighet så tenker jeg nesten automatisk på problemer og feil ordvalg. Sikker en sykdom jeg har eller noe. Siden jeg alltid og det uten untak kan ende opp med å si noe meget ille i de mest delikate situasjoner. Tenker nesten på meg som Guds lille hoffnarr. En han alltid kan se ned på å le litt av når det er for slitsomt å styre alt. For er det noe han kan stole på så er det nettopp at Bjørn på et eller annet vis kan ødelegge for seg selv

Nå er det ikke slik at jeg vil det skal være slik. Det bare blir det. OG den sterke egenskapen kombinert med at jeg ikke kan ro etter at jeg har sagt noe dumt er jo en sikker vinner. Men det posetive med at jeg ikke kan ro er jo at når jeg endelig lukker munne så virker ikke det første jeg sa så ille ut. (i forhold til det siste!)

Men en skulle tro at jeg lærte av mine feil. Men hver gang jeg lærer noe finner jeg på to nye og ofte værre ting en det jeg gjorde tidligere. SÅ det ender med at jeg faller ned i det samme hullet gang etter gang.

Men på en annen side så kan jeg si en del om ting som ikke fynker. Jeg har vistnok en del erfaring på det området. Jeg burde kanskje reist rundt i landet og undervist andre som slet med det samme problemet.

Men kanskje jeg ikke er så ille som jeg tror. Kanskje jeg ikke er mer utillstrekkelig på området en jeg tror. Kanskje jeg rett og slett bare er en tenåring!!!

posted by Bjørn Gjersvik @ 1:16 p.m.